K36 (4)

H.-F. KI.

132

133

1919. No. 1.

JAN PETERSKN.

ved B 5730 fra Myklebostad, Eid, N. B.¹ og oksebladet naermest av G—H-typen. Saa har vi B 6735 fra Saarheim, Gloppen (fig. 107) med oksebiad av E-type og spydspids av en F-type, en pilespids gjor her et absolut yngre indtryk. Endelig har vi de to fund fra Sondmore C 3945 og C 9224 fra Vanelven og Sunnelven. Det forste er fundet med oks av H-typen og spydspids sandsynligvis av D-typen, det andet med spydspids rimeligvis av F-typen.

Ogsaa denne gruppe dateres da bedst til samme tid som de to fore-gaaende, forste halvdel av iode aarh. Ogsaa her var der Ulfberht-sverd, som traekker dem ned. — Hele typen O folger da muligens direkte efter K-tvpen i slutten av 9de aarh., og tilhorer saerlig forste del av iode aarh. Jeg kjender altsaa nu typen tilsammen i 39 eksemplarer her fra landet, hvorav sandsynligvis et par usikre. Den forste gruppe er jevnt fordelt

saa at si over hele landet, den anden gruppe er mere en kystgruppe, noksaa ujevnt fordelt; der er bare ett eksemplar fra Ringerike inde i landet (C 598); men dette er ikke helt sikkert. Den sidste gruppe er ganske en kystgruppe, hvorav hele 5 eksemplarer er koncentrert om Nord-fjord og Sondmore.

Det er ingen tvil om at denne type i ąin oprindelse er en fremmed type. Herpaa tyder for det forste de to sverd med Ulfberhtindskriften paa klingen. Dernsest den eiendommelige ornamentik saerlig paa iste gruppes hjalter og knap. Forovrig kjender jeg typen i fremmed litteratur bare fra Schleswig, hvor der findes to eksemplarer^{2 3 4}. Paa et av disse er der baandornamentik ganske som sverdet A 302 fra Soteland, Holme,

L. M. — Femtunget knap synes dog at forekomme mot vest efter notater av Gustafson og Schetelig. Det ser dog ikke ut til at de er ganske like. Paa eksemplarer som Gustafson har gjort rids av i British Museum, er hjaltene sterkere boiet, eller knappens midtstykke er bredere som C 6861 fra

Drognes i Nes, Akh. eller B 5730 fra Nordfjord. — Ogsaa i Sverige har

jeg fundet en sverdknap og et sverdhjaltav bronse av denne type (lnv.-nr. 3217: 52 og 12529 i Statens historiska museumj.

Ser man paa den ytre form, er det jo tydelig at der er slegtskap

mellem gruppe I og II, og i ornamentiken synes der ogsaa at vaere lik-

heter, saaledes i de monstre som er paa knappen paa sverdet C 13458

fra Allum i Hedrum og paa sverd som R 507 eller C 13848 fra Berg i

DE NORSKE VIKINGESVERD.

Loiten. Baandornamentiken paa bronsehjalter som A 302 synes dog at vaere forskjellig fra den som findes f. eks. paa I 5982 (Ab. 1900 s. 266 fig. A) eller C 16380; den sidste er av en mindre enkel art og har naer-mere slegtskap med R 504 Den sidste gruppes ornamentik er som naevnt ganske simpel, bestaar bare i enkle striper, litt rikere ornering viser det nteynte sverd fra Hammero, hvor stripene er grenede i likhet med enkelte

sverd av I-typen eller, som vi skal horę, av P-typen. Muligens viser dette ogsaa tilknytning i tid til disse typer, i hvert fałd med den sidste.

Vi har ogsaa to meget interessante sverd som viser en sammenvoksen av overhjalt og knap av denne type eller kanske bare knap alene brukt som overhjalt. Disse eiendommelige sverd er B 6718 (fig. 108) og Nor-diska Museet, Stockholm nr. 7317. Det forste er fra Seim, Reldal, S. B , det andet fra Skeie, Hjartdal, Brb , saaledes fundet paa to steder som vel kan taenkes at ha staat i forbindelse i gammel tid. Dette maa da igjen op-fattes som en forenkling av typen, likesom vi saa det med B- og C-typen, red H-typen i et par eksemplarer, ved K-typen og, som vi skal horę, sandsynligris ved X-tvpen.

Det forste av disse to sverd er fundet med 2 slankc spydspidser, hoitryggede, en omstmndighet som bringer sverdet i overensstemme!se med den ovrige type. Det er ingen nedvendighet for at disse to sverd skal vaere saa meget yngre end de andre av type O ; vi horte jo at der var sverd av type B og type C i samme fund.

Type P (fig. 109).

Hjaltene uten knap, svakt boiet, tildels utvidet i endene. Paa midten av overhjalt gaar overkanten ved naesten alle eksemplarer op i en svak spids. Hjaltene har alle metalbelaeg, og heri skiller de sig ut fra den hjemlige Q-type. P-typen viser et beheisket, ensartet prteg i ytre form, og hjaltenes laengde er aldrig overdreven. Metalbelaegget er dels selv, dels bronse. Mensteret er simple striper eller grenede striper. En und-tagelse danner St 2585 fra Kirkhus, Aardal s. Hjelmeland, avb. Stav. mus. aarsh. 1903 s. 91 fig. 6. Her er baandfletninger ganske i stil med sverdet C 16380 av forrige type fra Rygge. Dette sverd staar i det hele i en saerstilling, idet det ikke har utvidelsen i endene av hjaltene eller den opstaaende spids paa midten av overhjaltet. Det tages allikevel med her, idet det ikke har naglehuller og ikke har hat knap, om det end ellers synes at staa forrige types gruppe II naermerc. Hjaltene er ellers hoiere og litt svserere ved denne type end ved foregaaende og folgende. De naar en hoide av indtil 2,4 cm. i endene, overhjalt har en laengde av 7,2—9,4 cm., underhjalt 10,6—12,7 cm.

Typen kjendes i 7 eksemplarer her i landet, naar jeg tar med det naevnte sverd fra Kirkhus. Alle klinger er tveeggede. Sverdene er folgende:

C 4397. Svere, Lier, Busk. (avb. R 508)

Top. ark. Olds. Kra.: Kamfjord, Sandeherred, J L.

St 1986. 0vstebo, Sandeid s. Vikedal, Stav.

St 2584. Kirkhus, Aardal s. Hjelmeland, Stav.

B 5800. Ytre Arne, Haus, S. B.

B 2912. Smoge, Stranden, Rmsd.

T 4504. Gangstad, Itideroen, N. T.

Et par av klingene som er velbevaret, viser damascering (C 4397 og T 4504); men indskrifter har jeg ikke set. — Typen er ogsaa her hoved-sagelig kysttype, men findes spredt.

Av andre vaaben som er fundet sammen med sverd av denne type, har vi av spydspidser I-typen (2 fund), av okseblad ogsaa I-typen (2 fund), mens 1 fund viser slankere type, naermere H-typen. Dertil er der i 1 fund

1919. No. I. DE NORSKE VIK1NGESVERD. ' I35

yngre rangle, og i i fund, hvor der er dobbelt begrayelse (B 5800), er der ovale bronsespaender av typen R 652; i samme fund er der ogsaa et sverd av X-typen.

Tidsbestemmelsen av typen skulde herav vaere noksaa klar. Spydspidser av I-typen tilhorer forste halydel av iode aarh., det samme gjor ovale spaender av type R 652; at der her ikke er tale om et overgangs-fund, som C 13848 fra Berg. Loiten av forrige type, tyder ranglen paa, som her er en aygjort ung type. I anledning av fundet St 1980 fif. fra 0vstebo i Sandeid sier Schetelig i sin Fortegnelse o.s v. s. 11 at dette er fra 9de aarh. Han daterer dette her visselig av en ringspaende med ornamentik ganske som den findes avbildet hos Merton: Buchmalerei in St. Gallen Tafel XIV No. 2, som dateres til iste halydel av 9de aarh.

Denne ringspaende maa i fundet helst opfattes som fremmed stykke, og er der sammenhaeng i ornamentiken, maa spaenden kunne vsere kommet hit til landet i anden halvdel av aar-hundredet og vaere opbevaret saa laenge. Man kan vel ikke datere en hel type av et enkelt slikt forekom-mende stykke, men typen dateres av den stilling alle de fund indtar hvori ^io9- ^Svere. ^Lier' ^Busk '/*•

typen forekommer i hele vikinge-

tidens materiale. Og av denne stilling fremgaar det, at det er i forste halydel av iode aarh. at denne type findes her i landet. Den er ikke fundet med de yngste av vor yikingetids yaaben, men heller ikke med de utpraegede typer av okser, spydspidser, skjoldbuler, rangler og spaender som kjendetegner gde aarhundredes aeldre og senere del.

1'umlet arbildet og behamllet Bergens Museums Aarbok 1905 nr. 7 s. 12—13. H. Schetelig: (irayene ved Myklebostad paa Nordfjordeid.

J. Mestort: Vorgeschichtliche Alterttimer aus Schlesuig-IIolstein. Taf. I-\'I fig. 695 og

The Archaeological [ournal vol. XXIII s. 182 AYorsnae: The Antiiiuities of South-Jut

land or Sleswick'.